Om blodsukkermåling
For bare 20-25 år siden hadde de færreste sitt eget blodsukkerapparat.
De fleste fikk derfor bare tatt et sporadisk blodsukker når de var til diabeteskontroll hos legen. I dag er blodsukkermålinger gull verdt for personer med diabetes. Noen kjenner godt på symptomer som kroppen gir når blodsukkeret ligger greit, høyt eller lavt. Andre derimot får ingen kroppslige varsler før de for eksempel våkner på sykehuset etter en hypoglykemi eller ketoacidose. Det er derfor viktig at du lærer deg hva som påvirker blodsukkeret ditt og hvordan du skal måle blodsukkeret ditt riktig.
Hvorfor måle blodsukker
Blodsukkermåling er et hjelpemiddel for at du skal være trygg på din diabetes. Blodsukkeret varierer mye og ingen dager er like. Sykdommen diabetes er like ulik fra individ til individ som personligheten er forskjellig fra menneske til menneske. Ingen har diabetes på akkurat samme måte som deg. Derfor er det viktig at du måler blodsukkeret ditt ofte for å lære hvordan akkurat din kropp reagerer i ulike situasjoner.
Hyppige blodsukkermålinger gjør også at vi lettere kan oppdage hvordan blodsukkeret varierer i løpet av døgnet. Ser du for eksempel at blodsukkeret ditt stiger hver kveld, vet du at det er noe du må forandre på.
Blodsukkermålinger er også et nyttig hjelpemiddel når du har et ønske om å få HbA1c-verdien ned. Noen velger å måle seg til faste tider, som for eksempel fastende om morgenen, før et måltid og en og en halv til to timer etter et måltid, før og etter trening, før sengetid og av og til også kl 03:00 på natten. Dette gjelder ofte ved oppstart med insulininjeksjoner og når man vil sjekke om insulindosene er i samsvar med det du spiser eller den fysiske aktiviteten du utfører. Klarer du å holde blodsukkeret ditt jevnt i hverdagen er du på god vei mot en tilfredsstillende HbA1c-verdi.
Det er i noen situasjoner spesielt viktig å følge med på blodsukkeret. For eksempel når du er syk, drikker alkohol, ved fysisk aktivitet, i psykisk stressende situasjoner, under en graviditet eller i andre avvikende eller spesielle livssituasjoner.
Veiledende verdier for god blodsukkerkontroll:
|
HbA1c ≤ 7,0 % *= HbA1c ≤ 53 mmol/mol *Nasjonale kliniske retningslinjer, 2009, s 50-51 |
|
|
Ta opp med ditt helsepersonell hva ditt personlige mål for HbA1c skal være, og hva ditt personlige måleområde for dine blodsukkermålinger skal være. |
|
1. NGSP-metoden, brukt i DCCT-studien. Consensus Committee. Consensus statement on the worldwide standardization of the hemoglobin A1C measurement: the American Diabetes Association, European Association for the Study of Diabetes, International Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine, and the International Diabetes Federation. Diabets Care 2007;30:2399-400.
2. IFCC/NGSP correlation: http://www.ngsp.org/docs/IFCCstd.pdf
3. IFCC/NGSP correlation: http://www.ngsp.org/docs/IFCCstd.pdf
4. ADAG Study Group. Diabetes Care 2008;31(8): 1704-7.
Å måle før og etter et måltid
Det er spesielt viktig å måle blodsukkeret ca. to timer etter at du har spist. Gjør du det får du vite hvor mye blodsukkeret ditt har blitt påvirket av det du har spist og drukket til et måltid. Du kan da justere medisineringen din slik at blodsukkerstigningen (blodsukkertoppen) ikke blir altfor høy. Det kan ta en god stund før du får ned blodsukkerstigningen til et akseptabelt nivå. Har du mange for høye blodsukkerverdier etter måltider, vil dette påvirke HbA1c- nivået ditt negativt.
Blodsukkeret fra du begynner å spise til 4 timer etter et måltid, kalles Postprandialt blodsukker.
Hos personer med diabetes vil det postprandiale blodsukkeret være annerledes enn hos personer som ikke har diabetes. Det postprandiale blodsukkeret er høyere og bruker ca. 4 timer for å komme tilbake til normalt nivå igjen. Dette varierer i forhold til hva du spiser, hvor mye og hvilke medisiner du bruker.
For å lettere få kontroll over den postprandiale fasen etter måltider og for å se til at variasjonen mellom høyt og lavt blodsukker ikke blir for stor, bør du markere hvilke måleresultater som er tatt før et måltid og hvilke som er tatt etter et måltid.
Funksjonen måltidsmarkering finnes på blodsukkerapparatene CONTOUR XT, CONTOUR NEXT, CONTOUR NEXT USB, CONTOUR NEXT LINK, CONTOUR NEXT ONE, CONTOUR® og CONTOUR®USB. Det er et viktig hjelpemiddel for å redusere din HbA1c-verdi over tid, samt for å motvirke senkomplikasjoner.
International Diabetes Federation (IDF) har kommet med retningslinjer også for blodsukkerverdier etter måltider "Guidelines for Management of Postmeal Glucose"
Hvordan måle blodsukker
Det er enkelt å måle blodsukker, men samtidig en hel del ting å passe på. Her gir vi deg noen tips:
- Vask og tørk hendene dine før blodsukkermålingen. Stikk deg aller helst i langfingeren, ringfingeren eller lillefingeren.
- Sett inn en blodsukkerstrimmel i apparatet ditt.
- Press munnstykket på stikkepennen mot fingertuppen din og ta prøven. Ta helst blodprøven fra siden på fingertuppen, ikke på enden eller midten av fingeren. Pass på at du bytter på stikkestedet, så unngår du å bli sår og at huden blir fortykket.
- Tørk, om mulig, bort den første bloddråpen og la det dannes en ordentlig dråpe på fingeren. Du kan melke forsiktig frem bloddråpen, men press ikke ut blodet fra fingeren, fordi det da vil blande seg vevsvæske i blodet og du vil få et feilaktig svar. Mål straks etter at du har laget en bloddråpe. Stikk på nytt hvis du ikke får dannet en stor nok dråpe.
- Berør straks bloddråpen med enden av blodsukkerstrimmelen. Blodet blir automatisk sugd inn og du vil høre et lydsignal fra blodsukkerapparatet når det har fått nok blod. Du skal ikke trykke enden av strimmelen mot huden eller plassere blodet oppå strimmelen.
- La apparatet og strimlene tilpasse seg omgivelsestemperaturen der du måler. Vent i 20 minutter før du måler, hvis apparatet og strimlene flyttes fra en (ekstrem) temperatur til en annen.
- Om blodsukkerresultatet ditt ikke er i samsvar med hva du føler, bør du gjennomføre en ny måling.
- Se på dine resultater I CONTOUR® Diabetes appen eller noter resultatene i en diabetesdagbok. Du kan også overføre de lagrede målingene dine til PC-en.
Lavt og høyt blodsukker
Blodsukkerapparater er et viktig og svært nyttig hjelpemiddel i egenbehandlingen av diabetes. Bruk likevel litt tid på å lære deg å kjenne igjen symptomene på høyt og lavt blodsukker. Det hender du er uten måleapparatet, og det hender du trenger mat så raskt at du ikke har tid til å måle blodsukkeret.
Neste gang du måler en verdi som er utenfor normalområdet, for eksempel lavere enn 4 eller høyere enn 12 mmol/L, kjenn på hvordan kroppen har det. Hvordan føler du deg? Hvordan oppfører beina seg? Hvilken farge har du i ansiktet? Er du kaldsvett eller varm? Det er avgjørende for en person med diabetes å kjenne kroppen sin. Husk også at ikke alle symptomene opptrer hver gang, og at jo lavere blodsukker du pleier å ha til vanlig, desto mer forsvinner av de kroppslige symptomene på føling (skjelving spesielt). Her finner du en oversikt over vanlige symptomer på høyt og lavt blodsukker, og tiltak du kan gjøre for å rette opp blodsukkeret igjen:
|
Vanlige symptomer |
|
|
LAVT BLODSUKKER/ INSULINFØLING/ HYPOGLYKEMI |
HØYT BLODSUKKER/ DIABETESKOMA/ HYPERGLYKEMI |
|
ÅRSAKER:
|
ÅRSAKER:
|
|
KJENNETEGN, bl.a.:
|
KJENNETEGN bl.a.:
|
Å huske på ved måling
Hvis du har målt blodsukkeret ditt og er usikker på resultatet kan du sjekke følgende:
- Du har fulgt ”oppskriften” for hvordan man måler blodsukker.
- Hendene er rene og tørre.
- Bloddråpen er stor nok.
- At du ikke har presset frem bloddråpen.
- Blodsukkerstrimlene er oppbevart riktig.
- Utløpsdatoen og kastedatoen for blodsukkerstrimlene ikke har gått ut.
Hvis du fremdeles mistenker at blodsukkerapparatet ditt ikke viser riktig resultat, kan du kontrollere det ved hjelp av en kontrolløsning.
Oppbevaring og håndtering
Det er viktig å oppbevare og håndtere blodsukkerapparatet og strimlene riktig:
- Oppbevar blodsukkerstrimlene i originalboksen i romtemperatur.
- Lukk boksen umiddelbart etter bruk.
- Blodsukkerstrimlene skal bare brukes en gang.
- Bland ikke blodsukkerstrimler fra flere ulike bokser.
- Ikke utsett strimlene for fukt, kulde, ekstrem varme, damp eller smuss. Blodsukkerstrimlene bør f. eks ikke oppbevares på badet.
- Blodsukkerstrimlene bør ikke brukes etter utløpsdatoen som er trykket på boksens underside.
- CONTOUR®NEXT blodsukkerstrimler, CONTOUR® blodsukkerstrimler er holdbare til utløpsdatoen som finnes på pakningen.
Spesielle situasjoner
Sykdom:
Ved akutte sykdommer vil insulinbehovet ditt som oftest øke og blodsukkeret stige. En vanlig regel er at du måler blodsukkeret ditt hver eller hver annen time og justerer insulindosene på bakgrunn av blodsukkerverdiene. Husk at symptomene på influensa er svært lik symptomene på ketoacidose som kan oppstå relativt raskt ved insulinpumpebehandling. Uansett hvor lyst du har til å bare ta to febernedsettende å gå og legge deg, er det i denne situasjonen spesielt viktig å avklare om dette er influensa eller om det er en begynnende ketoacidose. Er det influensa og du føler deg så dårlig at du ikke klarer å holde styr på blodsukkeret og insulinbehovet ditt selv, må du be andre om å hjelpe deg.
Graviditet:
En graviditet i kombinasjon med diabetes krever hyppige blodsukkermålinger og stadig justeringer av insulindosene. Det er anbefalt at du planlegger svangerskapet, da HbA1c-nivået ditt allerede før unnfangelsen bør være så langt ned mot normalen som mulig. De første 12 ukene er insulinbehovet ofte lavere enn normalt og mange synes det er vanskeligere å kjenne igjen symptomer på lavt blodsukker. Senere i svangerskapet øker insulinbehovet ditt mye til det til slutt stabiliserer seg og synker igjen mot slutten av graviditeten. Ved å gjennomføre relativt sett hyppige blodsukkermålinger, får du muligheten til å oppdage høye blodsukkerverdier på et tidlig tidspunkt og igangsette tiltak for å få verdiene ned. Les mer om diabetes og graviditet her.
Menstruasjon:
De fleste får høyere blodsukker / økt insulinbehov den siste uka før menstruasjonen begynner. Når blødningen starter, synker blodsukkeret igjen. Det samme er tilfelle ved p-pillebruk. Det kan være greit å ta en måned der du følger nøye med på blodsukkeret ditt i forbindelse med menstruasjonen, slik at du ser tendensene med blodsukkerstigning og økt insulinbehov.
Stress:
Reaksjonene på blodsukkeret ved psykisk kortvarig stress, for eksempel eksamen eller stress på jobben, varierer fra individ til individ. Noen får høyere blodsukker, mens andre reagerer med lavere verdier. Kronisk stress derimot gir oftest høyere blodsukker og økt behov for insulin.
Alkohol:
Noen synes det er vanskeligere å gjenkjenne følinger når de har drukket alkohol. Det vil være en god forsikring og trygghet for deg selv om du måler blodsukkeret ditt jevnlig. Leveren holder blodsukkeret oppe om natten ved å skille ut sukker fra depotene i leveren og ved å produsere nytt sukker. Når du har drukket alkohol må leveren bryte ned og forbrenne alkoholen og dermed klarer den ikke å lage sukker. Derfor erfarer de aller fleste at de vil få lavere blodsukker enn normalt påfølgende natt og morgenen etter at man har drukket alkohol. Et godt råd er at du måler blodsukkeret ditt før du legger deg, spiser en brødskive eller to, samt at du evt. reduserer på langsomtvirkende insulin.
Temperatur:
Blodsukkerapparat og strimler skal ha samme temperatur. Se brukstemperaturområde i brukerveiledningen til det blodsukkerapparatet du bruker. Hvis du er ute om vinteren når det er kaldt, bør du prøve å holde apparatet så tett inntil kroppen som mulig. Står du for eksempel på ski, så putt apparatet og strimlene i jakkens innvendige lomme. Hvis du er kald på fingrene kan det være smart å stille inn fingerprikkeren din til å stikke dypere enn normalt, slik at bloddråpen kommer godt frem av seg selv og du slipper å presse frem dråpen. Når du presser frem dråpen blander det seg vevsvæske i blodet og du vil få et blodsukkerresultat som ikke er korrekt.
