Å leve med diabetes

Mat og diabetes

Det er i mindre og mindre grad aktuelt å snakke om et eget diabeteskosthold, slik man gjorde for noen tiår siden. Det er vanlig i Norden å anbefale et allsidig og variert kosthold som ligger så tett opp til de generelle anbefalingene for et sunt kosthold som mulig. Men fordi de færreste av oss faktisk spiser på denne måten, betyr det en viss kostomlegging idet diagnosen er et faktum.

Hva er et sunt kosthold?
Et kosthold som holder blodsukkeret stabilt, som forebygger hjertesykdom og som også forebygger eller reduserer overvekt, er det ideelle for en diabetiker. Det betyr i korte trekk en kost med:

• Grove, fiberrike kornprodukter
• Mindre fett totalt sett, og spesielt mindre mettet fett fra pølsemat, fete meieriprodukter etc.
• Mer vekt på mykt plantefett som oljer og myk plantemargarin
• Lite sukker, fra varer som kaker, godteri, saft, brus med sukker, sjokolade, søte pålegg
• Mye grønnsaker, belgvekster og frukt – tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt hver dag
• Vann er den beste tørstedrikken

Husk også å spise regelmessig. Det holder blodsukkeret stabilt og forebygger følinger, samtidig som det holder forbrenningen oppe og forebygger overvekt.

Gode råd:

• Ta utgangspunkt i hva du pleier å spise, og gjør justeringer i retning av punktene over.
• Bruk suketter i teen eller kaffen, og velg sukkerfrie drikker dersom du ønsker litt brus eller saft.
• Fruktose gir like mye kalorier som vanlig sukker, og mister en god del av søtningsevnen i varme drikker og mat som stekes/bakes. Velg heller litt vanlig sukker der det trengs.
• Sukkerfrie sjokolader og godterier inneholder sukkeralkoholer som ikke er bra for personer med diabetes. De påvirker blodsukkeret og kan gi diaré. Kjøp heller vanlig godteri  – og spis det en dag i uken. Tilpass insulin eller medikamentering til inntaket.
• Frukt og juice inneholder mye naturlig sukker (fruktsukker), og for mange er det lurt å legge slike matvarer til et større måltid, ikke som mellommåltid eller tørstedrikk, det kan slå for mye ut på blodsukkeret.
• Velg rent, magert eller renskåret kjøtt, og fet eller mager fisk til middag og pålegg.
• Velg de magre melke-, oste- og yoghurttypene, og husk at brunost og prim er svært sukkerholdig.

Kilder:
Gunn Helene Arsky: Barn & diabetes. Cappelen 2006.
Mat og Type 1 diabetes (Informasjonshefte fra Norges Diabetesforbund)
Mat og Type 2 diabetes (Informasjonshefte fra Norges Diabetesforbund)

Diabetes og graviditet

Før graviditeten

Har du diabetes og planlegger graviditet, bør du sammen med legen din legge opp et program som stabiliserer blodsukkeret. Dette forhindrer at barnet vokser seg alt for stort på mye sukker i blodet, noe som kan komplisere fødselen. Det anbefales at langtidsblodsukkeret (HbA1c) er på 7,5 % eller noe lavere i noen måneder før unnfangelsen. I tillegg er det viktig å få kontrollert nyrefunksjonen hos mor. Som for alle andre kvinner, anbefales et tilskudd av B-vitaminet folat på 400 mikrogram per dag, og deretter 500 mikrogram per dag gjennom svangerskapet.

Kost i svangerskapet

Før og under graviditeten er det avgjørende å følge de generelle rådene for et sunt kosthold. Husk å spise regelmessig, heller i små, men hyppige måltider dersom du er kvalm. Tilskudd av vitamin D og omega-3 er viktig både for deg og for barnet. Et multivitamin- og mineraltilskudd beregnet på gravide kan også være en god forsikring i bunn.

Spesielt for deg med type 1 diabetes

Insulinbehovet vil ofte være lavt i begynnelsen av svangerskapet, noe som kan merkes ved hyppigere følinger. Du trenger ikke å bekymre deg for barnet i slike situasjoner, det har det bra. Mot slutten av svangerskapet vil insulinbehovet stige igjen, og så, rett etter fødselen, er behovet på nivå med før graviditeten. Du kan dermed ha behov for hyppige dosereguleringer gjennom svangerskapet. Ta dette opp med legen din på de regelmessige graviditetskontrollene.

Spesielt for deg med type 2 diabetes

Selv om du var godt regulert med kost og mosjon før graviditeten, er det vanlig at også type 2 diabetikere må bruke insulininjeksjoner i svangerskapet. Mot termin kan det bli snakk om ganske store doser insulin. Gravide bruker vanligvis ikke antidiabetika. Stabiliser blodsukkeret ved å begrense bruken av sukker- og stivelsesrike matvarer som godteri, poteter, pasta, ris og brød.

Fødsel og amming

Gravide kvinner med diabetes pleier å gå svangerskapet ut og føde til termin. Vanligvis blir barnet hos mor etter fødselen, men av og til kan det være nødvendig å observere barnet på barneavdeling, spesielt med tanke på blodsukkernivået. Ønsker du å amme, er dette også helt i orden. Pass på å justere insulinbehovet noe ned, og å spise og drikke nok til å produsere melk.

Kilder: Norges diabetesforbund: Faktaark om diabetes og svangerskap. Revidert av professor Kristian F. Hanssen og sist oppdatert i februar 2005.
Lucas MJ: Diabetes complicating pregnancy. Obstet Gynecol Clin North Am. 2001; 28(3):513-36.

Fotpleie

Personer som har diabetes kan være utsatt for å få nedsatt følsomhet og dårligere blodsirkulasjon i føttene. Dette kan føre til fotproblemer som tørr hud, sprukket hud, forhardning av huden og sår. Hold føttene dine friske ved å ta vare på dem.

Ta gjerne en ekstra titt på føttene dine hver dag. Du skal være oppmerksom på hevelser, røde eller ømme områder, tørr eller fortykket hud. Det er også viktig at du lar en fotterapeut, sykepleier eller lege se på føttene dine minst en gang i året.

Fothygiene

• Hold føttene rene. Vask dem hver dag.
• Husk å kontrollere at vannet ikke er for varmt, slik at du unngår brannskader.
• Sitt ikke med føttene for lenge i vann, da huden kan bli tørrere av det. Bruk ikke fotsalt i vannet, det har en uttørkende effekt.
• Bruk ikke fil hvis du har nedsatt følsomhet.
• Tørk føttene dine med et mykt håndkle. Husk å tørke godt mellom hver tå for å forhindre fotsopp.
• Smør både over – og undersiden av føttene med en mild krem hver gang du har vasket dem.

Strømper og sko

• Skift til rene strømper hver dag. Påse at de har god passform slik at de sitter jevnt etter foten din. Strømper av minst 80 % bomull eller ull er best til å absorbere fotsvette og la huden puste. Prøv å unngå sokker og strømper av nylon. Bruk heller ikke sokker med kraftige sømmer da disse kan irritere huden.
• Hvis du har nedsatt følelse i føttene bør du unngå å gå barbent. Ta gjerne en titt i skoene dine før du tar de på, for å kontrollere at det ikke er steiner i dem. Sjekk også for ujevnheter i innersålen som kan påføre foten skader.
• Skoene bør ha en stabil såle og være lukket ved tærne og hælen, slik at ikke småsteiner kommer inn i skoen. Rommet ved tærne skal være stort og bredt nok, slik at ikke tærne blir klemt eller at du får gnagsår.
• Kjøp skoene når bena er størst – kjøp heller sko om ettermiddagen enn tidlig på morgenen. Bruk ikke sko som er trange eller som klemmer.
• Bruk nye sko i bare 1 – 2 timer av gangen, til du har gått de inn.

Å slutte å røyke er et godt råd. Røyking bidrar til nedsatt blodsirkulasjon i bl.a. føttene som igjen vil øke sjansen for fotproblemer.

Sex og samliv

Ulike undersøkelser viser at opp til halvparten av menn med diabetes, klager over en utilfredsstillende seksuell funksjon. Det vanligste er at man har vanskeligheter med å holde penis stiv lenge nok, og derved får lavere seksuell prestasjon i forhold til egne ønsker/forventninger. Dette kaller vi potensproblemer eller ereksjonssvikt.

Det finnes få undersøkelser som belyser kvinner med diabetes og seksualitet. Omlag én av fire kvinner med diabetes oppgir å ha seksuelle vansker. Dette er det samme som vi finner hos kvinner uten diabetes. Ser vi derimot bare på kvinner med type 2 diabetes, finner vi at disse kvinnene har mindre lyst på sex og unngår det oftere enn kvinner i samme alder som ikke har diabetes.

Ereksjonssvikt

Omtrent 30 % av menn over 40 år er plaget med ereksjonssvikt og hos de fleste er denne tilstanden fortsatt ubehandlet. Hele 12% av menn med diabetes får ereksjonssvikt som første symptom på sykdommen sin. Det positive er at det finnes hjelp å få og at det lønner seg å oppsøke hjelp.

Hva er ereksjonssvikt? Ereksjonssvikt er en vedvarende manglende evne til å oppnå og/eller beholde en ereksjon tilstrekkelig for tilfredsstillende seksuell aktivitet. Ved moderat ereksjonssvikt opptrer dette av og til mens man ved komplett ereksjonssvikt ikke lenger klarer å gjennomføre et tilfredsstillende samleie.

Årsaker? Ereksjonssvikt har ofte flere sammensatte årsaker. Selv små forandringer i de tilførende blodårene vil kunne forstyrre ereksjonsevnen, ettersom reisning er en opphopning av blod under trykk i penis. Medikament som for eksempel blodtrykksenkende medisiner eller medisiner mot psykiske lidelser kan virke negativt. Kirurgiske inngrep eller stress, økonomiske og personlige bekymringer, samlivsproblemer, fysisk utmattelse eller kroniske sykdommer kan også bidra.

Ereksjonsvikt og diabetes: Fordi personer med diabetes kan få vaskulære- og nevrogene komplikasjoner, har de økt risiko for å få ereksjonssvikt:

• 50% av menn med diabetes utvikler ereksjonssvikt innen 10 år^1,2
• 12% av menn med diabetes får ereksjonssvikt som første symptom på sykdommen²
• Menn med diabetes får ereksjonssvikt 10-15 år tidligere, uavhengig av insulinavhengighet²

Hva kan man selv gjøre ved ereksjonssvikt? Det viktigste er å slutte å røyke, redusere inntaket av fett fra dyr i kosten, mosjonere regelmessig og unngå overvekt. Siden diabetesnerveskade er et uttrykk for høyt blodsukker over lang tid må en motvirke at blodsukkeret er for høyt. Det finnes også forskjellig medikamentell behandling av ereksjonssvikt.

Kilder:
www.lommelegen.no, www.diabetesinfo.no
Ref: 1) Goldstein i et al. Diabetes Care 2003;26:777-783
2) Chu HV et al. Current Diabetes Reports 2002; 2: 60-66

Egenomsorg

Selv om legene og diabetesteamet ditt sitter med en masse generell kunnskap om det å ha diabetes, er det bare du som kjenner effekten av behandlingen på deg selv. Derfor er det viktig at du deltar aktivt, slik at behandlingen i størst mulig grad blir tilpasset deg – og ikke omvendt, at du må tilpasse deg et standardisert behandlingsopplegg.

Hvem kan hjelpe meg?

Det første stedet du får hjelp etter diagnosen, er hos din faste lege og/eller hos diabetesteamet ditt. Her får du svar på mye. Men når du kommer hjem, trenger du støtte og forståelse fra familie, venner og kolleger.

Om du har fått type 1 diabetes, er det mye nytt å forholde seg til, med injeksjoner, insulindoser, blodsukkermålinger og så videre. La dine nærmeste få delta, eller i det minste få innsikt i, hva du har å forholde deg til. Det kan bety mye å få kyndig hjelp til å få opp blodsukkeret dersom du har en kraftig føling.

Ved type 2 diabetes er det også mye å lære, ikke bare de regelmessige blodsukkermålingene, men også kostomlegging og nye mosjonsvaner. For å få til sunn kost og mosjon hjelper det ofte å involvere familie, venner og kollegaer!

Diabetesforeningen kan også gi deg svar på mange av spørsmålene dine, samt å sette deg i kontakt med andre i samme situasjon. Dette er kanskje stedet der du finner størst forståelse for hvordan du opplever diagnosen.

Det er også mye nyttig kunnskap å ta med seg fra de ulike produsentene av insulin, antidiabetika, blodsukkerapparater og injeksjons-/pumpeutstyr, spesielt på områdene som knytter seg til det rent tekniske.

Hva skal jeg spørre legen/sykepleieren om?

Før de regelmessige kontrollene dine, er det lurt å notere ned aktuelle temaer du ønsker å ta opp, ellers er det lett å glemme det. Her er en sjekkliste:
Gjentatte høye/lave blodsukkerverdier til faste tider på døgnet

• Fotpleie
• Øyekontroll
• Tannhelse
• Vaksinasjon (influensa og andre)
• Fysisk aktivitet og blodsukkerkontroll
• Måltider, matvarer og kosttilskudd
• Alkoholvaner
• Seksuelle problemer
• Psykiske sider av diabetes
• Forebygge/behandle overvekt og/eller hjertesykdom

Kilder:
Gunn Helene Arsky: Barn & diabetes. Cappelen 2006.
Mayo Clinic Staff: Diabetes care: 10 ways to avoid complications. www. Mayoclinic.com. Skrevet 6. januar 2006.

Mosjon og trening

Fysisk aktivitet og trening gir gunstige effekter på alle menneskers helse. Her kan du lese hva trening gjør med kroppen din.

Noen av de viktigste helsegevinstene ved trening er:

• Økt insulinfølsomhet
• Bedre fysisk form og økt overskudd til alle typer gjøremål
• Redusert risiko for hjerte- og karsykdommer
• Redusert risiko for utvikling av flere former for kreft
• Reduksjon av muskel- og skjelettplager

Hvorfor er trening så bra?

Når vi bruker musklene våre i trening og ellers, økes glukosetransporten i muskelen og insulinfølsomheten bedres. Trening påvirker to fysiske faktorer som har stor betydning for alles helse og funksjonsevne; hjertet og muskelmassen. Utholdenhetstrening er det som i størst grad påvirker hjertet, mens styrketrening har størst effekt på styrken og muskelmassen din.

Hva skjer med blodsukkeret når du trener?

All fysisk aktivitet har en blodsukkersenkende effekt, det vil si at blodsukkeret reduseres når du er aktiv. Hvor mye og hvor fort blodsukkeret synker er individuelt og avhenger av hvor intensivt / hardt du beveger deg. Trener du rolig, for eksempel går en tur, kan du sannsynligvis gå flere timer før du eventuelt får føling. Løper du så fort du kan synker blodsukkeret raskere.

Noen praktiske tips hvis du vil trene utholdenhet:

• Snakk med diabetessykepleieren eller legen din om hvordan du best skal redusere insulinmengden når du er fysisk aktiv.
• Rådfør deg alltid med ditt helsepersonell om insulindosering i forbindelse med trening.
• Godt skotøy enten du går, jogger, sykler eller går på ski!

Treningstips:

• Velg aktiviteter du synes er gøy.
• Bruk god tid på å varme opp (10-15 minutter).
• Mål blodsukkeret ditt både før og etter trening.
• I forkant av treningen kan det være lurt å spise litt ekstra, eventuelt redusere insulindosen.
• Husk å snakke med lege eller sykepleier før du gjør store forandringer i insulindosene.
• Husk alltid å ha ’raske karbohydrater’, f. eks druesukker eller utblandet sportsdrikk, lett tilgjengelig når du trener.
• Fysisk aktivitet har vist seg å ha positiv effekt på insulinfølsomheten.
• Det er viktig å huske at mosjon uten insulin i kroppen gjør at blodsukkeret stiger fordi sukkeret i blodet ikke kommer inn i cellene uten hjelp av insulin.

God trening!