Typer av diabetes

Type 1 diabetes

Fordi diabetes type 1 rammer barn og unge voksne, har den tidligere blitt kalt juvenil diabetes. Siden denne typen diabetes innebærer et livslangt behov for å få insulin tilført utenfra, har den også vært kalt insulinavhengig diabetes.

Diabetes type 1 er en såkalt autoimmun sykdom, der kroppens eget immunforsvar angriper de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. For å få diabetes type 1 må man ha arvet anleggene fra tidligere generasjoner. Forskerne vet mye om hva som skjer idet kroppen angriper seg selv, men det er fortsatt uvisst hva som utløser angrepet. Alt fra virus, stress, surhetsgraden i drikkevannet og tidspunkt for introduksjon av kumelk i kosten har vært lansert som mulige forklaringer.

Diabetes type 1 rammer oftest før fylte 30 år, men kan oppstå hos personer opptil 70-årsalderen. Symptomene er sterk tørste, hyppig vannlating, tørre slimhinner, vekttap og hodepine, og de opptrer først når kroppens kapasitet til å produsere insulin er redusert med ca. 80 %. Den stadig økende mangelen på insulin hindrer at sukker slippes inn i blodet, og cellene ”sulter”. Sukker fra karbohydratene i maten hoper seg opp i blodet, samtidig som leveren også slipper ut sukker fordi cellene trenger energi. Resultatet er at blodsukkeret stiger, og kroppen begynner å forbrenne fett – derav vekttapet.

Type 1 diabetes behandles alltid med insulininjeksjoner via sprøyte, penn eller pumpe. Insulinbehovet varierer fra dag til dag avhengig av matinntak, fysisk aktivitet og for eksempel annen sykdom. Og for å tilpasse insulindosene gjennom døgnet, er diabetikeren avhengig av å måle blodsukkeret med jevne mellomrom.

Kilder:
Ragnar Hanås: Type 1 diabetes. NKS-forlaget 2002
Gunn Helene Arsky: Barn & diabetes. Cappelen 2006

Type 2 diabetes

Arvelige egenskaper ligger til grunn ved utviklingen av type 2 diabetes, men det er livsstilen som i all hovedsak avgjør om sykdommen utløses eller ikke. Type 2 diabetes er den av folkesykdommene med størst vekst, og er en vanlig følgesvenn til usunt kosthold, overvekt og en inaktiv livsstil. Sykdommen rammer vanligvis godt voksne (og kalles derfor på folkemunn gammelmannssukkersyke), men i de senere år har også stadig flere unge, under 20 år, utviklet diabetes type 2.

Hos personer med type 2 diabetes lider kroppen under en relativ mangel på insulin, det vil si at selv om produksjonen er normal, så er effekten ute i vevet minimal. Dermed må bukspyttkjertelen øke produksjonen sin for å få flyttet sukkeret (glukosen) fra blodet og inn i cellene. Etter hvert vil denne overproduksjonen slite på bukspyttkjertelen, slik at det også kan bli snakk om en virkelig mangel på insulin. Fordi kroppen har en god evne til å kompensere dersom insulinet ikke virker som det skal, får type 2 diabetikere ofte diagnosen etter å ha gått med sykdommen i flere år. Symptomer som tretthet, uopplagthet, hodepine, tørste og hyppig vannlating er lett å bortforklare for oss som lever travle liv.

Type 2 diabetes behandles i første omgang med kostomlegging og mer fysisk aktivitet, med tanke på å redusere en eventuell overvekt og bedre cellenes insulinfølsomhet. Det kan også være behov for antidiabetika, medisiner som på ulik måte kan øke produksjonen av insulin eller bedre insulinfølsomheten i vevet. Noen type 2 diabetikere må også bruke insulininjeksjoner.

Kilder:
Gunn Helene Arsky: Liten ernæringslære. NKS-forlaget 2002.
Butler AE; Janson J; Bonner-Weir S; Ritzel R; Rizza RA; Butler PC: Beta-cell deficit and increased beta-cell apoptosis in humans with type 2 diabetes. Diabetes 2003; 52(1):102-10.

Svangerskapsdiabetes

Graviditet innebærer en rekke fysiske og hormonelle endringer hos kvinnen. Det er naturlig for alle gravide at nivået av hormonet insulin i blodet øker. Økningen sikrer at fosteret får nok næring gjennom de 9 månedene i mors liv.

Hos noen gravide kan bukspyttkjertelen ha vansker med å øke produksjonen av insulin, og resultatet blir at cellene ikke får fraktet glukose inn i cellene. Sukkeret blir værende i blodbanen og skilles ut i urinen sammen med mye vann. Dette oppdages gjerne når den gravide er på svangerskapskontroll. Selv om alle gravide kan rammes, er det gjerne kvinner fra familier med diabeteshistorie, de over 30 år og de som er overvektige før graviditeten som er mest utsatt.

Svangerskapsdiabetes er slitsomt for mors kropp, men i tillegg er det uheldig for barnet. Sukker kommer inn til barnet via navlestrengen, men følges ikke av insulin fra moren. Barnet økser sin produksjon av insulin, og det ekstra sukkeret fra morens blod lagres i form av fett hos barnet. Dermed vokser barnet mer enn det skal, og risikoen for komplikasjoner i fødselsøyeblikket øker.

Den viktigste behandlingen er å spise sunt og mosjonere moderat i de ukene som gjenstår av svangerskapet. Overvektige bør få hjelp til å spise noe mindre kalorier og fett. Dersom kostendringene alene ikke er nok til å endre blodsukkerverdiene, kan det bli aktuelt å sette insulininjeksjoner.

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes utvikler oftere enn andre diabetes type 2 senere i livet. Ta derfor kontakt med lege ved konstant hodepine, hyppig vannlating eller tørste.

Kilder:
Maresh M: Diabetes in pregnancy. Curr Opin Obstet Gynecol. 2001; 13(2):103-7.
Aberg AE; Jönsson EK; Eskilsson I; Landin-Olsson M; Frid AH: Predictive factors of developing diabetes mellitus in women with gestational diabetes. Acta Obstet Gynecol Scand. 2002; 81(1):11-6.

Komplikasjoner

Diabetikere i dag har et helt annet og mye mer positivt sykdomsforløp enn bare for noen tiår siden, da dårligere insulintyper og færre muligheter til å måle blodsukkeret forhindret god blodsukkerkontroll. Dermed er risikoen for mange av de kjente senkomplikasjonene ved diabetes redusert.

Det er vanlig å dele diabeteskomplikasjoner inn i to kategorier etter når de opptrer – strakskomplikasjoner og senkomplikasjoner: Mens strakskomplikasjonene (lavt og høyt blodsukker) godt merkes i hverdagen, vil senkomplikasjonene kunne forbli nesten umerkelige.

HbA1c

På sykehuset måles langtidsblodsukkeret, den såkalte HbA1c (forkortelse for glykosylert hemoglobin). Hos både friske personer og personer med diabetes vil glukose binde seg til hemoglobinet i de røde blodlegemene. Jo mer glukose det er i blodet, jo mer vil binde seg til hemoglobinet. For nyoppdagede eller dårlig regulerte diabetespasienter, vil HbA1c-verdiene være betydelig forhøyet i forhold til normalverdiene. Selv godt regulerte pasienter vil oftest ha en noe forhøyet HbA1c. Risikoen for senkomplikasjoner stiger ved en HbA1c over 8 %.

Mikrovaskulære komplikasjoner

Store mengder sukker i de aller minste blodårene våre kan over tid føre til ulike komplikasjoner som øyesykdom (diabetisk retinopati), nyresvikt (diabetisk nefropati) og nedsatt følelse i føtter (diabetisk nevropati). Grunnen er at cellene i hhv. øye, nyre og nervesystemet ikke får tilstrekkelig med blod tilført. En god HbA1c vil forebygge disse komplikasjonene.

Makrovaskulære komplikasjoner

Mye sukker i blodet kan også virke uheldig inn på veggene i de større blodårene. Både type 1 og type 2 diabetes er forbundet med mer hjertesykdom som slag og hjerteinfarkt. For å forebygge hjertesykdom hos personer med diabetes er det viktig å kombinere god blodsukkerkontroll med et magert, hjertevennlig kosthold med mye frukt og grønnsaker og lite alkohol.

Kilder:
Gunn Helene Arsky: Barn & diabetes. Cappelen 2006.
Stratton IM, Adler AI, Neil HAW, Matthews DR, Manley SE, Cull CA, Hadden D, Turner RC, Holman RR: Association of glycaemia with macrovascular and microvascular complications of type 2 diabetes (UKPDS 35): prospective observational study. BMJ 2000;321:405-412.